Store ambisjoner på verdens beste anlegg for sortering av plastemballasje 

Konsulenter fra Devoteam var sentrale i utformingen av en ny nasjonal infrastruktur for innsamling og gjenvinning av plast.  

I Indre Østfold er det reist et nytt høyteknologisk sorteringsanlegg som setter en ny sirkulær standard for plastemballasje. På Områ-anlegget skal brorparten av innsamlet plast i Norge gjøres om til råmaterialer som kan brukes i ny emballasje og i nye plastbaserte produkter.  

Ideen ble født i 2019 da noen fra dagligvarehandelen var samlet over en hamburger i Østbanehallen på Oslo sentralstasjon. Diskusjonen gikk på hvorfor vi ikke selv i Norge kunne sortere og gjenvinne plastavfall, fremfor å transportere det til spesialiserte anlegg på flere lokasjoner i Europa. 

Bjarte E. Grostøl har vært med i prosjektet hele veien. Han er styreleder i Plastretur som er et produsentansvarsselskap som hjelper norske bedrifter med å sikre at emballasjen som settes på markedet samles inn og gjenvinnes.  

Avfallsmengdene vokser. Vi behøver et innovasjonsløft for å sikre at vi bedre gjenbruker ressurser i samfunnet. Derfor er det viktig med god håndtering og gjenvinning av avfall, sier Grostøl.

   

Det første anlegget i drift for Tomra Feedstock 

Styreleder Joachim N. Amland og Grostøl har vært de mest sentrale skikkelsene i Områ-prosjektet. Amland leder Tomra Feedstock som bruker Tomras kunnskap og teknologi for å løse store utfordringer i samfunnet, der plastsortering og gjenvinning er en viktig nøtt å knekke.  

– På Områ gjør vi om plastavfall til høy-kvalitets plastfraksjoner. Plasten sorteres inn i ti ulike typer som kan gjenbrukes i ny emballasje eller andre plastprodukter. Dette er verdifulle råmaterialer som ellers ville blitt sendt ut av landet, sier Amland.  

Områ-anlegget stod ferdig i april 2025. Etter en prøveperiode, ble det offisielt åpnet seks måneder senere. På anlegget skal Tomra prøve ut sin nyeste teknologi slik at den senere skal eksporteres til globale markeder. Det er særlig viktig med tanke på miljøproblemet som plastavfall utgjør.  

Det har vært noe skepsis i markedet knyttet til ny teknologi. Tomra gikk inn i dette prosjektet for å vise at det er mulig å få til god sortering og få mange rene fraksjoner både fra plasten fra kildesortert plastavfall, men også plasten fra restavfallet. Målet er å sørge for at mest mulig materiale blir resirkulert. Vi behøver både prosess- og teknologikunnskap for å sette dette sammen på en god måte, sier Amland.

Villig til å dele på risikoen 

Det viktigste målet for Plastretur er å nå og overgå de nasjonale gjenvinningsmålene for plast. Dette var også den viktigste driveren for at det ble satset på Områ. 

– Vi ønsket oss et anlegg der vi kunne levere høyere gjenvinningsgrad enn snittet i Europa. Derfor måtte vi starte med å sikre finansiering og hadde heldigvis satt av midler i Plastretur til å kunne dra i gang prosjektet, sier Grostøl. 

Han fremhever at Plastretur ikke er rigget til å drive et slikt selskap som Områ nå er. Derfor var det viktig å få tilgang til kapital og en god industriell og teknologisk partner med på laget.  

Over tid var Grostøl i kontakt mange kandidater fra hele Europa.  

– De fleste var skeptiske fordi de anså prosjektet som nybrottsarbeid. Det var ikke før Tomra kom på banen, at vi fant noen som ville dette like mye som oss, og var villig til å ta risiko, sier Grostøl.  

– Selv om dette ikke har vært gjort før, var vi 100 prosent sikre på at teknologien ville funke. Dette er nå det mest avanserte og beste anlegget i drift i verden, supplerer Amland. 

Skal kunne håndtere alt emballasjeplastavfall i Norge 

I oppstartsfasen prosesseres 35 000 tonn avfall per år, og Amland beskriver det som den mest kostnadseffektive måten å oppnå en høy resirkuleringsgrad i Norge.  

Av om lag 160 000 tonn plastavfall i Norge hvert år, så er målet for Områ ambisiøst.  

– Anlegget skal i første omgang kunne skaleres opptil 90 000 tonn. Tilpasser vi maskinene maksimalt, så kan anlegget ta all emballasjeplast i Norge, sier Amland. 

Anlegget har to inntektsstrømmer: Norske produsenter er pålagt å betale en avgift/vederlag for emballasjen de setter på markeder. Denne avgiften betaler for henting og sortering og gjenvinning av avfallet. I tillegg får Områ betalt for gjenvunnet plast som får nytt liv hos produsenter av emballasje og plastprodukter.  

– Vi i Tomra skal levere 15 prosent avkastningsgrad på våre investeringer over tid. Akkurat nå ligger vi på nærme dette målet på Områ og er veldig fornøyde så langt. Det er viktig å bevise at det er god lønnsomhet i bærekraft, sier Amland. 

– Og vi på vår side, kan levere den mest kostnadseffektive løsningen til Plastreturs medlemmer, sier Grostøl.   

Levert på tid, budsjett og i henhold til spesifikasjon 

Devoteam har stilt med konsulentbistand gjennom hele prosjektet, der fire konsulenter har vært tilknyttet ulike roller og omfang. Konsulentene har vært sentrale i å drive frem prosjektet, og til å lede prosessene. Dette inkluderer utvikling av planer for prosjektet, etablering av selskapet, økonomistyring, etablering av IT-løsninger, kjøp av tomt, og for å hyre inn entreprenør.  

– Det ble tidlig klart at jeg behøvde administrativ hjelp for å holde styr på alle delene. Derfor leide vi inn eksperter fra Devoteam. Vi startet med en konsulent som hadde kjennskap til oss fra før, og han hjalp oss med å gå gjennom strategien, risikoer og mulighetsromet for Plastretur. Deretter bygde vi på med flere etter som prosjektet vokste, sier Grostøl. 

– Vi hadde ikke hatt sjans til å etablere dette anlegget uten bistanden fra Devoteam, fortsetter Grostøl. 

Amdal er fornøyd at prosjektet er levert på tid, budsjett og som planlagt – en prestasjon med tanke på at ingen har gjort dette før med denne teknologien. 

– Prosjektledelsen har vært god og vi er veldig fornøyde med Devoteam. I starten syntes jeg det var dyrt å betale for konsulenter, men det har virkelig gitt verdi. Prosjektet har vært godt styrt hele veien. Jeg er superfornøyd med alt som har vært levert, avslutter Amdal.